Den foregående posten er publisert fullstendig uten tillatelse fra forfatteren. OBS Steinar, ta en titt på Creative Commons! Du må beskytte deg mot slik piratvirksomhet! :-) Vi likte veldig godt det Steinar skrev og hadde lyst til at det skulle få et videre publikum enn biblioteknorge@nb.no - lista. (Snakker om at bibliotekarer ikke liker at andre kikker dem i kortene, all faglig aktivitet på nettet foregår på e-postlister, og ikke i åpen diskusjon!) Steinar skal iallefall få leve evig her på vår blogg! Han er for sitt bidrag og sin fantastiske evne til å provosere de mest selvhøytidlige av oss blitt utnevnt til autorisert medlem av Bibliotekgeriljaen, og kan heretter titulere seg selv Bibliotekgeriljakriger. Om hans bidrag fortsetter i samme stil og kvalitet ser vi ikke bort fra at han kan bli Bibliotekgeriljaens Commandante Norte!
30.9.04
I gamle dager, på Filipstad av Steinar Lakså
En julidag i år sitter jeg på min salig morfars smietak og dingler. Mo aleine er jeg, med dagens Dagbla og lukt av tørkende svart Arcanol i nesa. (Det er ikke sant at det er kjedelig å se maling tørke.) Men så! – Nei da, jeg deiser ikke i bakken med hue først. Derimot leser jeg noe virkelig oppsiktvekkende i det daglige blad. Og rare tanker strømmer på:
I gamle dager – det betyr heretter for eksempel midt på 90-tallet – var mye annerledes. For eksempel var gamle dager i gamle dager, altså for en ti års tid sida, ganske gamle. Gjerne både 30 og 40 år – enkelte ganger enda mer. For ti år sia var telefaksmaskina verdens frelse, og vi hadde oss med WordPerfect og IBM. En dag på den tida der – kommer jeg på oppå taket - var det en kar i Munkedamsveien i Oslo som fortalte meg splitter nytt om noe han kalte Internett. Det ville bli stort, visste han å fortelle. Han kan godt få et navn, la oss kalle ham Lindeman. Lindeman var min kollega. Når vi presenterte oss pleide vi å si at vi het Lindeman eller Lakså eller noe sånt, og at vi jobba i Statens bibliotektilsyn. Og idet vi gjorde det, satt vi ofte på våre faste plasser i Munkedamsveien, i andre etasje i slottet på Filipstad. Vi hadde utsikt til en masse containere, til livligheter på Bryggetorget – og til Kielferga.
Tilbake på smietaket har jeg i dette øyeblikk lest at Ikea er i ferd med å åpne Bed & Breakfast-hotell i samme kåken. Dægern! Tenk om vi hadde visst det i gamle dager, idet vi slepa oss gjønna mårratåka til en ny arbeidsdag som konsulenter i Bibeltilsynet (- ja det hendte vi kalte det det, sånn helt oss imella, Lindeman og jeg). Det var ikke akkurat seng og frokost vi pleide å bli bydd. Nå er Kulturdepartementets direktorat for folke- og skolebiblioteksaker blitt helt gamle dager, tenker jeg oppå taket, mens Arcanolen blir stadig tørrere. Den gang var det ei levandes og god historie innafor husets vegger, om da ei gammel dame hadde kommet på besøk, bedt om å få lov til å gå opp i 2. etasje og med beveget stemme kunne fortelle at – her, i gamle dager, her husker jeg at barnerommet var. Mens en litt overrasket bok- og bibliotekredaktør satt der midt i både arbeidsdag og barneseng så og si. Nå er det vår tur, Lindemans og min. Vi kan dra til Ikeas bed og brakfæst og si: Her var det vi avslo den der underlige fou-søknaden, her satt jeg da den fylkesbiblioteksjefen du vet ringte og var rasende. Og sånt.
Vel nede fra taket gikk det ikke mer enn noen uker så var sannelig både Robert Stoltenberg og Jens Pikenes i hagen på Filipstad. Årets Ikea-katalog skulle lanseres. Så blei det omsider hagefest også på Filipstad med boklig tilsnitt. Samtidig blei jeg oppmerksom på at fenomenet også er på nett! Med 360 graders visning av rom etter rom. Dette måtte sjekkes, og her er litt av det jeg fant: På det jeg husker som forværelset er det blitt hvitt og fjongt. Vi er visst i resepsjonen. Men hva i herrens navn gjør en masse t-skjorter oppetter veggene? Det samme i hagen; t-skjorter i trærne. Velvel. Alle rommene har eksklusive navn. Direktørens kontor er etter det jeg forstår prinsesserommet. Nåh. Romnavn ellers: Frost. Jungle. Camp Ikea. Og jada; med et hustelt som hovedsakelig innredning. Men heftigst er møterommet blitt:
1001 Natt! Djupe tepper, tunge draperier, kandelabere og ei enorm himmelseng midt i rommet med ei heildekkende tøyfille fra taket fem-seks meter ovafor.
Sånn skulle rommet vært i vår tid der. Da hadde det blitt sving på sakene tenker jeg. Alt dette kan jeg med piltastene ta piruetter gjennom, saltomortaler forlengs, baklengs og til sides. Men jeg savner i grunnen litt fikse ting fra tårnet. Det var der både Lindeman og jeg var inne på at vi burde kunne åpne vinduene mot alle fire himmelretninger, også la Tilsynets rundskriv spre seg derfra ut over landet i form av en vakker strøm av papirfly. Kan dette være noe for salig Tilsynets etterfølger mon tro? En egen bit på ABMUs nettsted for eksempel. Sånn at vi kan studere Indergaard i 360 grader litt innimella. Lage en imaginær saltomortale av Egeland, en nittigraders opp-ned på Abelsnes og lengre studier av redaktørens dagsform fra de fleste sider nå og da. Jeg bare spør.
Det er nå gått ganske lang tid siden jeg satt på smietaket. Arcanolen er tørr. Det er også mange dager siden jeg kom på at seng har jo også jeg på sett og vis hatt i slottet på Filipstad. Det var loftgolvet som gjorde nytten, nærmere bestemt. La oss si det sånn at det var etter en kveld på vertshus, og at siste buss hjem var gått. Men noe frokost kan jeg ikke huske at jeg noensinne fikk servert der.
I gamle dager – det betyr heretter for eksempel midt på 90-tallet – var mye annerledes. For eksempel var gamle dager i gamle dager, altså for en ti års tid sida, ganske gamle. Gjerne både 30 og 40 år – enkelte ganger enda mer. For ti år sia var telefaksmaskina verdens frelse, og vi hadde oss med WordPerfect og IBM. En dag på den tida der – kommer jeg på oppå taket - var det en kar i Munkedamsveien i Oslo som fortalte meg splitter nytt om noe han kalte Internett. Det ville bli stort, visste han å fortelle. Han kan godt få et navn, la oss kalle ham Lindeman. Lindeman var min kollega. Når vi presenterte oss pleide vi å si at vi het Lindeman eller Lakså eller noe sånt, og at vi jobba i Statens bibliotektilsyn. Og idet vi gjorde det, satt vi ofte på våre faste plasser i Munkedamsveien, i andre etasje i slottet på Filipstad. Vi hadde utsikt til en masse containere, til livligheter på Bryggetorget – og til Kielferga.
Tilbake på smietaket har jeg i dette øyeblikk lest at Ikea er i ferd med å åpne Bed & Breakfast-hotell i samme kåken. Dægern! Tenk om vi hadde visst det i gamle dager, idet vi slepa oss gjønna mårratåka til en ny arbeidsdag som konsulenter i Bibeltilsynet (- ja det hendte vi kalte det det, sånn helt oss imella, Lindeman og jeg). Det var ikke akkurat seng og frokost vi pleide å bli bydd. Nå er Kulturdepartementets direktorat for folke- og skolebiblioteksaker blitt helt gamle dager, tenker jeg oppå taket, mens Arcanolen blir stadig tørrere. Den gang var det ei levandes og god historie innafor husets vegger, om da ei gammel dame hadde kommet på besøk, bedt om å få lov til å gå opp i 2. etasje og med beveget stemme kunne fortelle at – her, i gamle dager, her husker jeg at barnerommet var. Mens en litt overrasket bok- og bibliotekredaktør satt der midt i både arbeidsdag og barneseng så og si. Nå er det vår tur, Lindemans og min. Vi kan dra til Ikeas bed og brakfæst og si: Her var det vi avslo den der underlige fou-søknaden, her satt jeg da den fylkesbiblioteksjefen du vet ringte og var rasende. Og sånt.
Vel nede fra taket gikk det ikke mer enn noen uker så var sannelig både Robert Stoltenberg og Jens Pikenes i hagen på Filipstad. Årets Ikea-katalog skulle lanseres. Så blei det omsider hagefest også på Filipstad med boklig tilsnitt. Samtidig blei jeg oppmerksom på at fenomenet også er på nett! Med 360 graders visning av rom etter rom. Dette måtte sjekkes, og her er litt av det jeg fant: På det jeg husker som forværelset er det blitt hvitt og fjongt. Vi er visst i resepsjonen. Men hva i herrens navn gjør en masse t-skjorter oppetter veggene? Det samme i hagen; t-skjorter i trærne. Velvel. Alle rommene har eksklusive navn. Direktørens kontor er etter det jeg forstår prinsesserommet. Nåh. Romnavn ellers: Frost. Jungle. Camp Ikea. Og jada; med et hustelt som hovedsakelig innredning. Men heftigst er møterommet blitt:
1001 Natt! Djupe tepper, tunge draperier, kandelabere og ei enorm himmelseng midt i rommet med ei heildekkende tøyfille fra taket fem-seks meter ovafor.
Sånn skulle rommet vært i vår tid der. Da hadde det blitt sving på sakene tenker jeg. Alt dette kan jeg med piltastene ta piruetter gjennom, saltomortaler forlengs, baklengs og til sides. Men jeg savner i grunnen litt fikse ting fra tårnet. Det var der både Lindeman og jeg var inne på at vi burde kunne åpne vinduene mot alle fire himmelretninger, også la Tilsynets rundskriv spre seg derfra ut over landet i form av en vakker strøm av papirfly. Kan dette være noe for salig Tilsynets etterfølger mon tro? En egen bit på ABMUs nettsted for eksempel. Sånn at vi kan studere Indergaard i 360 grader litt innimella. Lage en imaginær saltomortale av Egeland, en nittigraders opp-ned på Abelsnes og lengre studier av redaktørens dagsform fra de fleste sider nå og da. Jeg bare spør.
Det er nå gått ganske lang tid siden jeg satt på smietaket. Arcanolen er tørr. Det er også mange dager siden jeg kom på at seng har jo også jeg på sett og vis hatt i slottet på Filipstad. Det var loftgolvet som gjorde nytten, nærmere bestemt. La oss si det sånn at det var etter en kveld på vertshus, og at siste buss hjem var gått. Men noe frokost kan jeg ikke huske at jeg noensinne fikk servert der.
17.9.04
Bibliotekgeriljaen
Bibliotekgeriljaen har vært svært stille det siste halve året. Nå som høsten og bibliotekens tid kommer må også denne bloggen få andre farger og foreberede seg til den utfordringen som ligger foran oss.
6.4.04
Ideologi
For de som lurer på hva slags ideologi bibliotekgeriljaen har så er vel svaret ymse. Foreslår at man kanskje kikker litt i T.Å.Bringsværds bok "Den som har begge beina på jorda står stille" og Jon Bings "Bløtekakemannen og Apachepikene". Ellers er det mye god musikk som også oppsummerer Bibliotekgeriljaens tanker om livet og verden i sin helhet, "Don't worry, be happy" og "Hakuna Matata" fra Løvenes konge er begge gode nynneobjekt når magasinet står under 1 m. vann, narkomane lånere prøver å fyre opp Sivle på dass, Rådmannen vil legge ned biblioteket og heller kjøpe en bok til hver innbygger i kommunen og Biblioteksentralen tar betalt for å sende deg reklame:-)
1.4.04
Medlemskap i bibliotekgeriljaen?
Mange har spurt pr. e-post hvordan de kan bli medlem av bibliotekgeriljaen. Som navnet impliserer er dette ikke noen etablert og organisert sak. Vi mener at alle som kan slutte seg til de motsetningsfyllte og sprikende slagordene til bibliotekgeriljaen og som føler seg som bibliotekgeriljakrigere, ER medlemmer av bibliotekgeriljaen. Alle som vil kan smykke seg med dette, vi regner ikke med at det blir noe som mange vil sette på CVen med det første, men har du funnet på noe sprøtt og gøy på et bibliotek er du helt sikkert med oss om du ønsker det.
31.3.04
30.3.04
Skikkelig glipp! Feil i e-postadressen
Til alle som har prøvd å sende meg en e-post! Beklager så mye, jeg skrev feil. Korrekt adresse er:
markusgroede@yahoo.no
Som de observante vil legge merke til var det altså en .no adresse og ikke .com slik jeg la inn først. Vanens makt er stor og farlig. Nå skulle saken være rettet opp!
markusgroede@yahoo.no
Som de observante vil legge merke til var det altså en .no adresse og ikke .com slik jeg la inn først. Vanens makt er stor og farlig. Nå skulle saken være rettet opp!
27.3.04
Biblioteketikk? Hva skjer når bibliotekarer bryter de etiske grunnreglene? Etikk i forhold til mennesker i biblioteket, etikk i forhold til opphavsrett, dvs. mennesker som ikke nødvendigvis står rett framfor deg? Hvem har lyst til å være etisk i forhold til Bill Gates? Hva er viktigst å ikke kopiere fra Store Norske Leksikon på nett, eller at brukeren får det hun trenger NÅR hun trenger det? Snille bibliotekarer er i flertall, men noen ganger hadde det vært gøy om man pekte nese til de høye herrer og heller prioritere hverdagsmennesker?
Det er viktig å ha en høy etisk seilføring, men husk at humorens årer også kan drive deg fram.
Det er viktig å ha en høy etisk seilføring, men husk at humorens årer også kan drive deg fram.
Det er med stort alvor og ulyst jeg nå åpner denne bloggen. Sist jeg var aktiv var faksmaskiner det mest avanserte kommunikasjonsmedium, nå må jeg visst bli vant til nettet. Regn med at etter Bibliotekmøtet i Molde, hvor jeg ble gjenopplivet, vil jeg fortsette min kamp for mer humor og glede i bibliotekarbeidet og en mindre selvhøytidelig bibliotekarstand. Gode forslag til hvordan dette kan oppnås tas imot med takk. P
Abonner på:
Innlegg (Atom)